Vandring i levende lys og hjemmelagde muffins

torsdag 25. september 2014

 I dag sov jeg lenge. Egentlig har jeg sovet lenge de siste dagene, det er nok de kalde nettene som tvinger meg til å bli værende under dynen lenger enn jeg burde. Jeg våknet til Abba-synging på kjøkkenet og hadde ingen planer før klokken 8, så det ble en rolig morgen med treg frokost og utforsking av området. Og litt rotte-selskap, som vanlig


Klokken 8 skulle jeg møte Jørgen og Frida i byen, før vi gikk mot grønland for å få med oss årets "Elvelangs i fakkellys". Det skjedde ikke så veldig mye når vi var der, men det var veldig koselig og fint, det burde være lys og utstillinger rundt elven hele tiden!


Mobilselfie. Lue og pelsvest for kulden!



Etter en times vandring begynte vi ferden mot Frogner. Vi hadde bestemt oss for å bake, og vi endte på muffins med sjokolade, og kakao. 

Vi spilte demoen av det nye Smash Bros på 3DS mens vi ventet på muffinsene.



Elfie hjalp med oppryddingen.<3

Vi så Lilo & Stitch, spiste masse muffins og skravlet, det var kjempekos. Da det var dårlig med busser så sent på en hverdag bestemte Frida og Jørgen seg for å gå hjem istedetfor å vente til kl 4. Siden klokken allerede var 2 når kvelden føltes over. Jeg personlig ender kvelden med Good mythical morning på youtube, restemuffins og forhåpentligvis en god natts søvn. x








Mobilbilde-innlegg, fest og musikkvideo

mandag 22. september 2014

Dette innlegget blir visst bare mobil-bilder, noen ganske dårlige sådan, fordi jeg tenkte ikke på å ha med kameraet rundt denne helgen. Nedturen med speilrefleks; meget upraktisk.
På lørdag var det fest i Ambassadørboligen. Når jeg våknet merket jeg at det ikke var helt riktig dag for meg å ha fest; Jeg var stresset og nedstemt og ble generelt tatt igjen av litt negative ting og hadde en trist dag jeg helst ville bruke til sjokoladespising og netflixing. Jeg er forøvrig veldig glad jeg ikke gjorde det, for det ble en kjempefin kveld og jeg møtte så mange fine mennesker. Flere enn jeg trodde man kunne iløpet av èn kveld.



Post-sminke selfie med oktober! Mamma kjøpte ny skjorte til meg på onsdag så den fikk sin første dag i bruk nå. 

Det kom et forslag om å måtte teipe fast all ferdig-konsumert alkohol-emballasje et sted på kroppen. Frida tok dette med knakende alvor og ble dermed en stor hit på festen. Her fant vi et tomt rom å ta bilde på, med hennes beste Blastoise-etterligning.


Det var veldig mørkt hele festen, så jeg gadd ikke ta noen bilder rundt omkring, men vi tok oss tid til en selfie i lyset fra solsikke-lampen. Frida hadde med seg en følgesvenn som var kjempekoselig og vi skal alle sammen være bestevenner fra nå av.

Etter mange timers alkohol-inntak og lite mat fikk jeg en halvtime med overfølsomhetscrash, og jeg var vel i seng kl 6. Klokken 11 våknet jeg med svimmelhet, litt alkohol fortsatt igjen, og en grusom hodepine, men noen fantastiske folk serverte frokost bestående av egg, bacon, varme rundstykker, sjokolademelk og cola. Senere kom også eplejuice og sjokolade. Og karameller.
Det var vondt å innse jeg hadde planer senere den dagen; Silje sitt nystartede produksjonsfirma hadde fått jobben med å lage en aukustisk musikkvideo for bandet Ludvig Moon og trengte makeup-artist for å fjerne rødhet og blankhet og andre touch-ups. Jeg skjønte ikke helt hvordan det skulle gå, men etter en fantastisk frokost begynte det gå litt bedre allerede. Og mye vann.
Timene frem mot det gikk med til Sjurs initativ til å lære meg et Game of Thrones brettspill. 

Ettersom jeg har mange talenter men strategi ikke er et av de gikk det relativt rævva, men det var likevel morsomt og da kan jeg i det minste reglene til neste gang.


frokost-rester fordi jeg glemte ta bilde av selve frokosten


Så dro jeg mot Godlia. På veien bort kjørte jeg forbi Brynseng med banen; det var mer fint enn dumt og ga meg følelsen av at ting som flytting og sånt ikke er så big deal men bare perioder i livet, og at det alltid vil være mange av de også tenkte jeg litt på det og smilte for meg selv.
Det som ikke var å smile av var kollektivtrafikken den dagen. Det tok meg en time å komme meg bort siden jeg måtte bytte og dra andre veier og tok en lang omtur, så det var litt slitsomt på toppen av det hele

i det minste var det fin høst ute

sliten-selfie på banen

Når jeg først kom frem var det veldig koselig. Silje tok meg godt imot og jeg fikk brus og muffins og pølser og masse annet godt som var satt frem til crewet, som jeg gledelig tok imot siden jeg var skrubbsulten på det tidspunktet.
Det var veldig god stemning og alle var veldig takknemlig for pudderet og kremene de fikk i ansiktet. Det var så mange mennesker der så jeg fikk ikke hilst på eller snakket med alle, men de jeg snakket med var veldig hyggelige. Jeg rakk også få med meg en bannekonkurranse på alt for norge på tv som var veldig morsomt. Også ble hagen utrolig fin når det ble mørkt, fra lysene som hang i trærne for anledningen.


muffinsene var forøvrig sinnsykt gode




øving på kjøkkenet

kameraet mitt tok ikke så godt imot kontrasten mellom mørket og de skarpe spottene

blurry bilde av film-crew

Jeg var vel hjemme igjen kvart over 11, og etter noen timer i stua med skravling var jeg vel ikke i seng før halv 2. Jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten. Ikke utmattet "ME-sliten", men "brukt kroppen" genuint sliten. Følelsen gjorde meg skikkelig glad, det var en velkommen, deilig følelse av slitenhet. Å sovne den natten var fantastisk. Jeg sov 12 timer, og jeg hadde et kjempevondt mareritt, men desverre har jeg alltid realistiske, kjipe mareritt når jeg er sliten. Likevel våknet jeg uthvilt og veldig støl èn legg av grunner jeg ikke vet. Så kom Leon innom fordi han hadde vært på jobb-intervju. Vi prøver få han inn til oslo så på onsdag skal jeg på visning for han for et rom på grunerløkka hos en fyr som liker trening og pasta carbonara



Om det å gjøre ingenting.

torsdag 18. september 2014

I dag våknet jeg og klarte ikke få meg opp fra sengen. Jeg er ikke sikker på om det var utmattelse fra all gåingen i går, eller bare en følelse av at jeg ikke hadde en grunn til å stå opp. Kanskje en kombo.
Ihvertfall sørget jeg for å ikke ha noen planer i dag, og det er da jeg merket utmattelsen komme- den trykkende følelsen som holder en til senga, som sier "hvorfor stå opp, du orker ikke noe uansett".
Den er ikke nødvendigvis sann engang. Jeg orker -noe-, jeg orker faktisk ganske masse for tiden (i forhold til for noen år siden)
Men det jeg ikke lenger orker er å ikke gjøre noen ting.
Når jeg var på det aller verste sykdomsmessig orket jeg å ikke gjøre noe, og det var helt greit. Jeg fikk ingen følelse av kjedsomhet eller frustrasjon når jeg hadde følelsen av at jeg måtte holde sengen. Man kjeder seg ikke når man har influensa, man er for utmattet, man VIL ikke annet enn å sove ellr ta det med ro. Det var sånn det var, det var helt greit å akseptere- for en stund.
Nå som, det siste året, formen har begynt å komme seg igjen fysisk, er det værre å svelge.
Jeg kjeder meg. Jeg kjeder meg så mye. Nevrolog-spesialisten jeg gikk til for to år siden mente jeg kunne begynne studere igjen når jeg følte meg klar. På den tiden var jeg ikke klar, jeg greide ikke gjøre tegneoppdrag, jeg greide ikke gå i butikken alene veldig ofte, jeg var slått ut etter jeg sminket meg.
Nå derimot, er jeg klar. Jeg klarer bære ting- jeg blir sliten, mer sliten enn man vanligvis blir, men jeg kommer meg relativt raskt. Jeg klarer gjøre ting som forventer noe av meg, stress setter ikke kroppen i høyproduksjon av adrealin på samme måte som før lenger. Om jeg gjør noe på kvelden kan jeg likevel sove. Jeg har funnet ut hvilke typer mat som påvirker systemet negativt og stort sett unngått de.
Jeg har forbredt meg på å begynne studere det siste året, det var da jeg begynte underholde tanken om at kanskje jeg kunne klart det om jeg tok studiene over nett. Så ombestemte jeg meg og tenkte på risikoen om jeg får tilbakefall, for jeg kommer meg så bra nå. Det er det siste jeg vil. Men så fortsatte formen oppover og jeg ble mer og mer sikker, og jeg fikk bekreftet at jeg som sykemeldt/ufør har rett på økonomisk støtte til det. Da ble jeg enda mer sikker, for pengene var selvsagt et hinder.
Men nå er jeg bare på vent. Jeg meldte meg på nettkurs, men måtte benytte meg av to-ukers-angrefristen da det ble surr i støttepenger, og jeg ikke turte stole på det- noe som var klokt av meg, for det har fortsatt ikke skjedd noe.
Jeg skulle til rådgiver ang skole denne uken, en time jeg hadde ventet 3 uker på- men det viste seg at jeg hadde blitt henvist til feil person, og timen ble avlyst. Jeg venter fortsatt på å høre fra de.
Jeg er så lei av å gjøre ingenting. Jeg kjeder meg, jeg er rastløs, jeg vil ha struktur igjen, jeg savner det. Og jeg er lei av å si jeg ikke gjør noe når noen spør. Eller at jeg har vært ufør i noen år fordi kroppen min tror den har kyssesyke men nå er jeg frisk nok til å fungere sånn halvveis, men jeg er på vent.
Det verste er egentlig ventingen, og det å ikke ha friheten og kontrollen selv. Jeg har så lyst til å drite i all støtte og søke skoleplass med stipend og lån- men det kan jeg ikke. Jeg har ikke råd til et sted å bo på det lille man får av penger, og om jeg er frisk nok til å studere er jeg uansett ikke frisk nok til å studere og jobbe samtidig enda. Det er fortsatt et stykke igjen, merker jeg, hver gang jeg må hvile en times tid etter å ha gått opp trappene til fjerde etasje.

Så jeg prøver fylle dagene med ting å gjøre, så godt det lar seg gjøre, men i dag merket jeg at mangelen på struktur tok meg igjen. Når noen sier de fryder seg over å ha dager til hva de vil, misunner jeg at de har grunn til å føle glede over fridager. Jeg vil også tilbake til at man gleder seg til helgen, fridager betyr kun noe når man ikke er omringet av de.

en dag med mamma

onsdag 17. september 2014

I dag fikk jeg besøk av mamma! Mamma har nettopp fått seg ny leilighet i sarpsborg og skal flytte 1 oktober, så hun er mye frem og tilbake her og der om dagen, så da kunne hun jo komme en tur til oslo og.
Jeg møtte henne på sten og strøm før vi tok turen oppover; første stopp etter kort tid ble på bagel o juice, hvor det var et fint kombotilbud på mueslibar og ferskpresset juice.


Etterpå fortsatte vi opp mot Frogner siden mamma ville se hvor jeg bor for tiden og hilse på den nye rottebabyen, og vi gikk innom en kjempefin butikk som blir favoritt når jeg flytter og trenger ting til å innrede med; En butikk som het Ting! De selger masse ræl man ikke trenger med fine mønstre, farger, former og design, og jeg fant så mye fint.


Såå mye fint.
Så kom vi oss opp til mitt midlertidige hjem, hvor mamma, som jeg, ble amazed over størrelsen på leiligheten. På veien opp rakk hun skjemme meg bort drastisk mye og, jeg fikk ny veske siden min hverdagsveske hadde røket. Jeg fikk en kjempesøt blomstrete bluse fra Mango til bruk på fest til helgen. Jeg fikk også noen søte hverdagsboots fra H&m jeg har siklet over en stund, OG alkohol til helgen. Jeg er så ekstremt bortkjemt.
I tillegg hadde hun med seg en fantastisk fin gave som hun lenge har villet kjøpe til meg; en statue av en antilopeskalle. Den er så fin. Gleder meg til den kan få et ordentlig sted å stå.
Mamma synes også Oktober var veldig søt. Og litt skummel.




Etter det dro vi ned til byen igjen, hvor mamma spanderte middag på en av favoritt-restaurantene mine, jaipur. Så dro vi hvert til vårt etter noen veldig koselige timer, med skravling, god mat og masse vandring.





Om sykdom og visning.. sånn ca

tirsdag 16. september 2014

I det siste har det plutselig blitt dårlig med blogging. Kanskje det er et godt tegn; jeg gjør mer men blogger mindre. Men likevel er det koselig å ha med kameraet nå og da, når det skjer fine ting å ta bilder av.
I det siste har det skjedd så veldig mye. Jeg begynner føle jeg er på plass i nytt hjem, og jeg føler også jeg er tilbake der jeg var energimessig. I en periode var det vanskelig å skjønne når det fysiske gikk over til å være psykisk. Det har vært et tungt og energitappende år, og det påvirket utmattelsesheten og immunforsvaret drastisk. Nå som mye er ryddet opp i merker jeg allerede en enorm forandring; Immunforsvaret er fortsatt lavt, jeg får fortsatt dager hvor jeg må ligge i stillhet i mørket, hjertebank og muskelsmerter og utmattelse er aldri langt unna, men den tunge, dype, håpløse mangelen på stamina er vekk. Når jeg blir slått ut tar det ikke lang tid før jeg kommer meg igjen, forrige totale "ME-dag" varte ikke engang i en hel dag. Så jeg føler jeg sykdomsmessig er tilbake der jeg var når jeg først ble syk, og alt ekstra endelig er vekk. Noe som er veldig fint siden jeg skal studere. Må også nevne at jeg har havnet i et veldig fint, positivt og inkluderende kollektiv!

En annen ting som er ny er Oktober. Nå er rottefamilien min litt vel stor, men jeg har en stund tenkt at de tunge, late gamlingene mine har godt av litt yngre, nytt blod. Jeg skulle egentlig bare kjøpe bunnstrø til min nåværende flokk, når butikken jeg var i tilfeldigvis hadde fått inn tre svarte søstre. Så ble en av de med meg hjem. Introduseringen til flokken gikk overraskende lett, hvis noen var det den lille som yppet, men så fort alt av tidligere lukt fra bur og ting ble vekk, var de gode venner. Og det er jo kos.




Siden jeg bare skal bo her frem til første desember, har jeg allerede begynt å se mulighetene jeg har for bolig. Spesielt enebolig, det er på toppen av ønskeliste, ettersom jeg føler jeg mangler en helt uavhengig, selvstendig periode, i mitt eget hjem. Planen var at jeg skulle på visning i dag i en etroms i Nydalen, men en time før fikk jeg beskjed om at utleieren manglet nøkkel, og at vi måtte utsette det. Typisk.
I alle fall dro jeg på besøk til Silje på Godlia. Hun bor i et koselig hus med en vennegjeng, de har hage og alt. Vi drakk kjempegod kanel-te, så på TLC på tv og jeg ble invitert med på sverige-tur til fredag, som er veldig greit siden det er fest på lørdag. Det var veldig koselig!






Etterpå dro jeg innom sentrum for å kjøpe noen krukker og mer leire, og for å hente merkelappene som jeg har fremkalt til å henge på krukkene med halloween-tema; I det siste har jeg laget ferdig en del krydder-krukker, og de er lagt ut til salgs online, men jeg tenker hovedsakelig selge en helg i gamlebyen, fredrikstad. Håndarbeid er det alltid mye lettere å selge "live", men siden jeg ikke finner særlig med frimarkeder her i hovedstaden, får det bli å ta en tur dit. Det blir da sannsynligvis andre helgen i oktober.




Utforsking av nytt nabolag og november-planer

tirsdag 2. september 2014

I dag la jeg merke til at løvene utenfor vinduet har begynt å skifte farge. Jeg er nemlig så heldig å ha både et tre og en vegg med slyngplanter som utsikt, det er utrolig koselig. Inspirert av de fine høstfargene valgte jeg en makeup-look med litt farger i dag. Gull og gul-tonene er fra en gull-palett fra MUA, oransje-fargen er fra en palett fra Sleek.


Så kom Marthe en tur; Hun drar tilbake til Budapest i kveld, så selv om jeg var veldig sliten måtte jeg jo få et siste besøk! Hun hadde med et kjempefint teppe med alle regnbuens farger på som livet opp rommet mitt masse! Vi vandret en tur og utforsket mitt nye nabolag, tok litt bilder av våre fine outfits, fant en cafè og kjøpte iste og iskaffe- ingen av delene var noe gode. Vi så mange fine høst-tegn, og alle rundt oss var så vennlige og fine- de smilte og hilste og snakket. Frogner virket som et veldig fint strøk å bo i de neste månedene. Også fant vi en enslig sko. Så tok vi med makroner fra en fin liten butikk hjem, og brukte siste stunden til skravling.


Outfit
Playsuit- BikBok // Jakke/Jacket- Brukt/Thrifted // Sko/Shoes- DinSko





Vi planla hva vi skal gjøre i November- da kommer jeg en tur på besøk til budapest! Jeg har aldri flydd til utlandet alene før, og ikke flydd alene generelt siden jeg dro til Tromsø i 2009. Så jeg gleder meg. Og gruer meg, siden jeg er sikker på jeg kommer til å glemme noe eller kludre til noe. Men det går sikkert fint!
Vi planla å gå på kattecafe, og en klesbutikk med små størrelser som virker veldig fin, og å tegne, og å neste gang ta en helgetur til Transylvania mens jeg er der. En annen ting jeg skal gjøre mens jeg er der er å ta tattovering. Marthe tipset meg om at det er stor prisforskjell på sånt her i Norge og i Ungaren- og det var det virkelig, innså jeg etter å ha sendt en mail og forhørt meg om en ca. pris på det jeg er intressert i. Så 17 November har en hyggelig tattovør hele dagen sin til meg om mine planer!
Det passer fint at jeg nettopp har gått til innkjøp av nytt materiale til litt diverse ting jeg skal legge ut for salg innen oktober- så er det ihvertfall ikke noe problem med penger.
Nå merker jeg slitenheten endelig innhenter meg, så siste del av dagen blir tilbragt i sengen med rotteselskap



 

Blog Design by Nudge Media Design | Powered by Blogger